Da er det dagen før dagen for de norske brobyggerne. De setter seg i morgen på flyet i retning Midtøsten. De samme deltakerne som møttes forrige august i Norge, skal nå møtes i Midtøsten. Israelerne, palestinerne og nordmennene skal også denne gangen campe, men til forskjell fra forrige gang, er det nå langt fra vann, nærmere bestemt i ørkenen i Jordan. Der skal vi være sammen fra 3. til 7. april. Før det skal de norske til Betlehem og bo i palestinske hjem, og være sammen med noen av de palestinske brobyggerne i deres hjemtrakter. Så går turen til Galilea for å trø litt i området hvor Fredsfyrsten forkynte "Salige er de som skaper fred". Så skal vi en tur til Haifa, og bo i israelske hjem, og være litt i hjemtraktene til noen av de israelske brobyggerne, før vi så setter kursen over til Jordan. Der skal vi vandre i ørkenen, og ri på kamel selvsagt. Og lære om konfliktløsning og kristen enhet. Deretter går turen tilbake til Israel, hvor vi avslutter med påskefeiring hvor det hele skjedde, i Jerusalem. Og i løpet av dagene blir det selvsagt også mye god undervisning, det er jo viktig skal man utdanne gode brobyggere. 9. april setter nordmennene kursen mot nord igjen. Dette blir helt klart en ny højdare! Ha en velsignet god påskehøytid!!!

PBS-jentene hadde en "nail polish evening" hjemme hos meg før jeg flyttet. Og aldri har vi vel hatt vakrere negler! :)

Stemningsrapport fra PBS' hovedkontor en ganske allminnelig dag. Kontor eller syverksted? Ja takk begge deler. Tony og Rawan er etterhvert blitt proffe på å opererer og fikse dukker til OPCY-programmet.

I løpet av kurset hadde vi middag i en beduin-restaurant i Beit Sahour en kveld. Kan absolutt anbefales! På bildet til venstre vifter jeg med min gipsede fot. Neida, det er ingen krigsskade.:) Jeg sier bare; trapper er farlig! Det er andre gang jeg skader ankelen pga uheldig møte med en trapp. Heldigvis ikke samme fot. Begge gangene skjedde det i Jerusalem. Passer dårlig midt i flytte-sjauen, men sånn er livet. Heldigvis har jeg mange som er villige til å hjelpe.:) Bildet øverst er av familien Massad fra Gaza. Suhad, som er PBS-leder i Gaza, mannen Hanna, og døtrene Joyce (2 år) og Jolene (7 mnd). Frikirken er med og finansierer lønnen til Suhad, og har på den måten en spesiell link til denne familien og til PBS-arbeidet i Gaza. Suhad har hatt mye problemer med å få tillatelse til å komme inn i Israel og palestinsk område, og til å oppholde seg i Gaza (selv om mannen er fra Gaza). Så det var ekstra stas med henne og familien på besøk på Vestbredden. Suhad er jordansk statsborger, men er opprinnelig palestiner fra Beit Sahour (Betlehem). Så mens hun var på kurs i Betlehem fikk hun også sjansen til å møte slektninger som hun ikke har møtt på mange år. Hun vokste opp i Kuwait, og hun og familien flyttet til Jordan etter den først Gulf-krigen. (Mange palestinere bodde i Kuwait frem til den første Golf-krigen, da Kuwait ikke ville ha dem der lengre, fordi Arafat støttet Saddam Hussein da han okkuperte Kuwait.)

For et par uker siden hadde vi et nytt OD-kurs (Organisational Development) med vår konsulent Julie fra England. Kurset var over 4 dager i Betlehem. Denne gangen var det prosjektlederne som var samlet, og det fantastiske var at denne gangen fikk vi også medarbeidere ut av Gaza. Så for første gang kunne vi ha ett kurs for Vestbredden- og Gaza-stab i sammen. Tidligere når staben skulle kurses, måtte vi kjøre samme kurs 2 ganger; 1 i Gaza og 1 på Vestbredden. La oss håpe at vi i fremtiden også kan samle oss som dette, og at vi neste gang kan samle hele staben, ikke bare prosjektlederne. Den eneste gangen hele staben har vært samlet på et sted, var for 3 1/2 år siden, på Gå Ut Senteret i Norge! På bildene er prosjektlederne i gang med gruppearbeid om prosjektplanlegging.

I februar hadde jeg også besøk av venner fra Norge; familien Lund; Vidar, Elisabeth og sjarmtrollet Alida. Bildet er fra Alidas 2-årsdag. Selv om jeg ikke hadde sjangs til å ta fri og være med dem så mye rundt, var det veldig stas med besøk. Så hjertelig velkommen igjen!

Urolighetene økte igjen i Jerusalem i forrige måned. Og årsaken var "the hotest of the hotspots" i dette omstridte landet: Tempelhøyden, hvor Klippedomen og Al Aksa-moskeen ligger, muslimenes 3. helligste sted, og Vestmuren også kalt Klagemuren, jødenes helligste sted. Muren er en del av Vestmuren til det 2. tempelet som ble ødelagt av romerne i år 70. På bildet sees i forgrunnen portene inn til området, med sikkerhetssjekking verdig en flyplass, og klagemuren foran den gull-forgylte Klippedomen, som er delvis skjult av en trebro opp til en av inngangene til Tempelhøyden, som turistene bruker mye. Og denne gangen var det altså denne broen det handlet om. Broen ble for et par år siden satt opp som en midlertidig erstatning, da den forrige broen raste. Da israelerne så begynte å grave for å lage en varig løsning (jmf gravemaskinen på bildet), samt at arkeologene begynte med noen utgravinger i området, som ligger godt over på jødisk side av området, ja, så ble det et rabalder uten like blant verdens muslimer. De hevdet at dette var et forsøk fra israelerne til å foreta utgravinger under Tempelhøyden, og dermed få kontroll over AlAksa og Klippedomen, og også skade bygningene. Og det hjalp ikke hvor mye israelerne forsikret om at intensjonen var kun å fikse broen, og at de absolutt ikke skulle under høyden. At det finnes mye spennende for arkeologer under Tempelhøyden, er det ikke tvil om, med ruiner fra tempelet må det jo være en gullgruve for dem, men det er ikke grunn til å tro at arkeologene ønsket å utføre en slik provoserende handling. Men uansett hva intensjonen var, så førte det til mye uro i byen og Midtøsten forøvrig, Israel satte ut 2-3000 politifolk/soldater bare i Gamlebyen for å roe gemyttene, og beholde kontrollen. Til slutt bestemte Jerusalems ordfører at arbeidet skulle utsettes til ubestemt tid. Dette er nok et tragisk eksempel på hvor totalt fraværende tilliten er mellom Palestinerne og Israelerne. Og slik jeg ser det, er det også nok et eksempel på det storpolitiske spillet som foregår: Denne uroen brøt ut da de interne kampene i det palestinske området, spesielt Gaza, var på høyden. Jeg tror at urolighetene ikke hadde blitt så store ang Tempelhøyden, hadde det ikke vært for at noen bevisst gikk inn for å få oppmerksomheten bort fra de interne palestinske stridighetene, som skader palestinernes sak og omdømme, og få oppmerksomheten tilbake til konflikten mellom israelerne og palestinerne. Det er jo en kjent taktikk over hele verden; skal man forene en splittet gruppe, er det smart å fokusere på en ytre fiende. Man kan selvsagt også spørre om det var så lurt av israelerne å begynne med dette arbeidet nå, når det er så anspent blant palestinerne. Vel, etterpåklokskap er også en klokskap, og forhåpentligvis har de involverte lært noe nyttig av det for fremtiden.

Israelske soldater tar en pause på en kafè i Gamlebyen like ved Tempelhøyden.

Israelsk sjekkpost i en av portene inn til Gamlebyen (New Gate), med noen av hordene av politi utplassert rundt omkring i Gamlebyen under urolighetene.

STABSDAG I JERIKO.
Da har jeg fått installert meg med ny PC og er veldig fornøyd med det. Så nå skal jeg prøve å bli hyppigere igjen på oppdateringen på bloggen min. For å ta igjen litt, tar jeg ett lite tilbakeblikk på måneden som har gått: Tidlig i februar hadde vi en stabsdag for PBS-ansatte (Jerusalem/Vestbredden) med familier i Jeriko. I Jeriko har PBS et hus med hage, hvor arbeidet i Jeriko drives utifra. Jeriko er på mange måter en oase. Midt i et tørt ørkenlandskap er det et fruktbart område, der byen ligger like ved Jordan-elvas utløp i Dødehavet. Jeriko har et deilig klima på vinteren for oss Jerusalemitter, som bor 1200 meter høyere opp, hvor det er betraktelig kjøligere. Så dette er et favorittsted for oss om vinteren, vi kan også samles skjermet her, og det er også helt klart en fordel. Jeriko styres i dag av de palestinske myndighetene, og betraktes som et av de desidert fredeligste hjørnene i det palestinske området. Byens befolkning er muslimsk (noen få kristne), og de livnærer seg som bønder. Bildene over viser PBS-leder Labib med yngste sønn Jad. Og 3 sjarmtroll som koser seg med godteri: Daniel, Sama'an og Rafi. Barn er barn over hele verden: Når snop tilbys, blir selv aktive smågutter stille og konsentrerte.

Det er ikke uten grunn at Jeriko kalles "The city of palms."

Albert og Butros høster sitroner, og barna leker "Twister".

Imad får aldri nok av barn, her sammen med Emilia.

Bildet under viser vår nye medarbeider Sireen og hennes datter Nicole. Sireen jobber utifra vårt senter i Betlehem, med et pilot-prosjekt som ble satt i gang før jul, kalt SET: "Social and Emotional Training". Det er et opplæringsprogram laget av den svenske psykoterapeuten Birgitha Kimber. Vi har plukket ut en gruppe av lærere og sosialarbeidere i den palestinske skolen, samt noen PBS-ansatte som jobber med barn og ungdom (bl.a. OPCY), som deltakere av dette programmet. Siktemålet er å gi dem gode redskaper til å møte de mange utfordringene de møter blant traumatiserte barn og ungdom på Vestbredden i dagens krigsherjede samfunn. Gjennom dette programmet får de lære hvordan lære barna å ta vare på seg selv, og reagere følelsesmessig på en sunn måte på vanskeligheter de møter. Og hvordan de kan snakke med barna om vanskelighetene, osv. Om prosjektet blir en suksess, kommer vi til å utvide til flere deltakere, og også inkludere Gaza. Det har helt klart fått en veldig god start, og vi har fått en flott medarbeider i Sireen.

M-m-m mye deilig arabisk mat.