Og endelig var ventetiden over, kirkeklokkene i Gravkirken begynte å ringe, lukten av røkelse og stearinlukt begynte å fylle luften sammen med gledesropene og korpsmusikken fra speiderkorpsene. Den store gleden var til å ta og føle på, og flammen spredde seg som ild i tørt gress, fra menneske til menneske.

Ventingen ble lang, men det var mye spennende å observere underveis, for utlendingene, og for de lokale var det mange kjentsfolk å prate med.

Speiderne deltar på dager som denne, ikke minst med mye korpsmusikk. Her er det bilder av Armensk-ortodokse jentespeidere og en liten syrisk-ortodoks speidergutt. Sistnevnte imponerer og sjarmerer med drilling.

Og neste dag var vi klar og på plass igjen, sammen med 15.000 andre pilgrimer, en skare pressefolk, og 3.000 sikkerhetsfolk. Da var det duket for den største festdagen Sabt innur - Lysets lørdag. Ifølge ortodoks tradisjon tennes et lys mirakuløst den dagen, hver påske, inne i graven, av Jesus selv, for å minne oss på at han fortsatt er med oss, at han lever og er verdens lys. Patriarken bærer lyset ut av graven til skarene av ventende mennesker, som hver har sine stearinlys som de venter spent på å få tent, for så å spre ilden videre, i Jerusalem og ut av Jerusalem, til Judea og Samaria.... Bokstavlig talt, for ilden bæres til flere steder på Vestbredden og spres også blant mennesker der.

Etterpå var det deilig for slitne bein og sultne kropper, å sette seg ned med en god middag, og godt fellesskap med kollega Imad, og vår norske venn Geir Børresen.

Og rundt og i Gravkirken flokket lokale kristne seg for å delta i / bivåne Jesu symbolske gravferd-prosesjon. Det var en mektig opplevelse, og nok en gang slo det meg hvor fattige vi er på symbolikk i vår kristne hverdag og fest. I det jeg så tårene trille hos en av kvinnene i prosesjonen, slo det meg at vi går glipp av mye rik dybde i påskebudskapet, når vi ikke stopper opp og i ord og handling markerer hva som skjedde. Jeg tror nok at det for de fleste er enklere å forstå hva Jesus gjorde for oss på Langfredag for 2000 år siden når en deltar i en slik prosesjon, istedet for å dra til fjells....

En av de mange privilegiene ved å bo i Jerusalem, er det spennende religiøse mangfoldet, og de mange høytidene. Det er Langfredag igjen, en uke etter "vår" Langfredag. Nå er det østkirkens tur til å feire påske. Og mens jeg beveger meg mot Gravkirken i Gamlebyen ved solnedgang, inn gjennom New Gate, beveger en bataljon med soldater seg mot Vestmuren for å ta imot Sabbaten.

DEN TOMME GRAV. LOKAL HILSEN 1. PÅSKEDAG OG DAGENE ETTER: ALMASIH QAM - HAKAN QAM! MESSIAS ER OPPSTÅTT - HAN ER SANNELIG OPPSTÅTT!

"I serve a risen Saviour, He´s in the world today. I know that he is living. Whatever men may say. I see His hand of mercy, I hear His voice of cheer, And just the time I need Him He´s always near. He lives, He lives, Christ Jesus lives today. He walks with me and talks with me along life´s narrow way. He lives, He lives, salvation to impart. You ask me how I know He lives, He lives within my heart. Rejoice, rejoice, O Christian, Lift up your voice and sing, eternal hallelujahs to Jesus Christ the King; The hope of all who seek Him, the help of all who find. None other is so loving, so good and kind."

Og utenfor hagen holdt soldatene vakt, den gang som nå. Og araberne solgte frokost, det gjorde de kanskje også den gang?

Påskemorgen kl 6.00, ved soloppgang var jeg på plass i Gravhagen for å delta i oppstandelses-Gudstjenesten kl 6.30. Jeg vet det er vanskelig å tro for dere som kjenner meg, et utpreget B-menneske som jeg er. Men det er altså helt sant, og Rita er mitt vitne! Og hagen var full den morgenen, av brødre og søstre fra hele verden. Alle de 3 årene jeg har vært her, har jeg deltatt på denne Gudstjenesten, og det er helt fantastisk å feire oppstandelsen på den måten, og høre det grensesprengende budskapet lyde i forkynnelsen i sang og tale. Det var mektig å synge sanger som: "See, what a morning, gloriously bright, with the dawning of hope in Jerusalem", i en tid med mye håpløshet rundt meg i Jerusalem, og spesielt i det palestinske samfunnet, og i en prøvet tid for meg og mine medarbeidere, med trusler hengende over oss. Håpet har vi, og det kan ikke verden ta fra oss. Det var fantastisk å rope ut: "The Lord is risen." - "The Lord is Risen indeed, Alleluia!" Og å synge: "Because He lives - I can face tomorrow, because He lives - all fear is gone; Because I know He holds the future, And life is worth the living, just because He lives."

Etter et lite formiddagsbesøk i Gamlebyen Langfredag, tilbrakte jeg resten av dagen og kvelden sammen med en ungdomsgruppe fra Den Norske Israelsmisjon, ledet av Johannes og Janet Kleppe. Vi var i Betlehem og besøkte fødselskirken og hyrdemarkene, og vi besøkte den Lutherske menigheten i Beit Jala. Der fikk vi møte flotte mennesker og høre om det viktige arbeidet som drives i kirken og senteret tilhørende kirken. På kvelden hadde vi middag på arabisk restaurant i Jerusalem. En god avslutning på en flott dag. Og som prikken over i-en rakk jeg også å få en liten sen kveldsstund sammen med min gode venninnge Evy-Gunn og hennes sønn Sean-Gabriel som også var i byen med en gruppe.

Også fam Aweida (- Samuel) fra Haifa tok turen til Jerusalem i helga, sammen med sitt Norges-besøk: Bjørgs foreldre. Her har vi en ispause i Gamlebyen Langfredag formiddag.

Det var den også på hovedkontoret, hvor vi hadde lunsj sammen med de fleste av OPCY-staben.

X-STK´ERE OG TURISTER VENDER TILBAKE.

Det er høysesong for turisme i Det Hellige Land i påsken, spesielt når som i år jødisk og vest-kirkens påske faller på samme tid. Det er herlig å se at etter flere år med fravær av turister, vender flere og flere nå tilbake. De har vært sårt savnet i den palestinske og israelske turistnæringen. De begynte å vende tilbake ifjor, og i år kom enda flere. Det er nå i påsken ca 90.000 turister i Israel, 20% flere enn ifjor. I selve påskehelga var de fleste av dem i Jerusalem. Av dem var ca 800-1000 norske. Og jeg har hatt gleden av å treffe flere av dem, både gamle og nye bekjentskaper. Som Rita, GUS-student og Israels-STK´er for 4 år siden. Bildene over er fra Skjærtorsdag. Da besøkte jeg, Rita og Simon (informasjonsleder, PBS) Living Stones i Bir Zeit, hvor Rita hadde deler av STK-tida si. Hun og Jeanette (som også er på besøk i Jerusalem nå) jobbet da sammen med Ahmad og Imad, som var på plass i Bir Zeit for å møte Rita. Og gjensynsgleden var stor!

Et fascinerende og imponerende syn av speiderkorps på speiderkorps, fra Jerusalem, Betlehem, Ramallah, Jeriko og andre steder på Vestbredden. Katolikker, Lutheranere, Koptere osv. I skjønn forening! Ikke minst var det et herlig syn! Og korpsmusikken og drillingen var jo også stemningsfull for hørselen.

..... Og den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Også her blir vi dessverre minnet på at Jerusalem er en konfliktfylt by, så selv en fredelig parade med speidere, blir bevoktet av tungt bevæpnet sikkerhetspoliti.

God påske folkens! Påske i Jerusalem er selvsagt unikt. Ved siden av at det var her påskedramaet utspant seg for 2000 år siden, får vi også feiret i mange forskjellige varianter og tidspunkt. Igår var det Palmesøndag for Vestkirken, dvs katolikkene og protestantene. Men guess what? Palmesøndag kommer også neste søndag, for Østkirken, de ortodokse kirkene. Så har jo også jødene sin påske som begynner nå på onsdag kveld. Så mine naboer i israelsk del av byen, har nå årets storrengjøring, hvor ikke et støvfnugg skal være igjen til Pesach - påske, for ikke å snakke om en smule. Ikke noe gjæret mat skal være i hus når påsken starter, - de usyrede brøds høytid. Bildene over viser meg og Sherin ventende på speiderkorpsparaden igår - Palmesøndag.

Så er en ny STK-epoke i Det Hellige Land over. Teamet er trygt tilbake i Hurdals dype skoger. Men før det, hadde vi grillfest med dem i hagen til PBS i Jerusalem. Veldig koselig! Hjertelig takk for nå folkens! Dere er fantastiske, og vi kommer til å savne dere ille! Lehitraot / Maasalame!

Så er jeg tilbake etter en hektisk, men flott og spennende uke i Limassol på Kypros. Fikk ikke sett så mye av øya, men jeg fikk møte mange flotte mennesker fra flere land i Midtøsten og Nord-Afrika. Mennesker med sterke vitnesbyrd. Og jeg fikk lære mye nyttig om prosjektledelse. Som regnskap f.eks. Og det ble lært bort på en slik måte at selv jeg kunne forstå det! Jeg som på videregående var temmelig frustrert over det faget, fordi jeg ikke kunne forstå det. Til slutt ba læreren meg la være å prøve og forstå, og bare gjøre det! Ikke spesielt motiverende til videre studier. Men nå gikk flere lys opp, og det var all grunn til å glise over tall og balanse som stemte, (bildet over).

Det var også deilig med en frihelg på Kypros før hjemreise. En helg som ble brukt til maksimal utkobling og opplading. Og det trengtes, for jeg var knapt kommet hjem før nye uroligheter blusset opp, med nye trusler. Men jeg har det bra og takker Gud for det!

Deler av staben på Vestbredden har nylig i 2 dager vært samlet i Beit Jala for å kurses i hvordan hjelpe barn og unge til å utvikle seg sunt sosialt og emosjonelt. Altså som dere nok skjønner et veldig sentralt tema for barn og unge som vokser opp i en krigssone. Vi lærte også metoder å illustrere problemløsning gjennom lek, som dere ser på disse bildene.