Bildet til høyre: Michel & Kamilla.

Bildet over: Rawan & George.

På jeepturen var det mye fart og moro, og støv.... Om noen lurer på hvem personen over til venstre er, så er det altså prosjektleder Johannes. Personen til venstre, er vår jordanske venn, som var utsendt av politiet for å passe på oss. Betryggende, og en svært trivelig fyr. På bildet under sees Nadia og Rawan.

Sent på kvelden, tirsdag, dag 4, kom vi frem til Wadi Rum-ørkenen i Jordan. Det var mørkt og vi ble kjørt med jeeper inn i ørkenen, hvor de palestinske brobyggerne allerede ventet på oss, og alle brobyggerne ble for første gang gjenforenet (untatt noen få som måtte melde forfall av diverse gode årsaker, og ikke fikk bli med på del 2). Om morgene krøp vi ut av våre soveposer, og fikk for første gang se den fantastisk vakre Wadi Rum-ørkenen. Bildet over, viser campen vår. Guttene bodde i teltet til høyre, og jentene i teltet til venstre. Bildet øverst er fra vår første morgensamling. Og bildet under fra vår første frokost. Håvard, Gunstein og Andrea ser noe trøtte ut, men var svært fornøyde.

Da vi kom til Haifa var det Erev Pesach, påskekveld, og vi hadde vårt påskemåltid i Kleppe-residensen i Beit Eliahu, med Johannes og Knut Helge som vertskap. Deretter dro deltakerne hjem til noen av de israelske brobyggerne, hvor de overnattet.

I Galilea hadde vi vår eneste natt på hotell, hvor vi bl.a. ladet opp til 4 døgn i ørkenen uten dusj. Ellers vandret vi i Fredsfyrstens fotspor i vakre Galilea, hvor han blant annet underviste om "Salige er de som skaper fred". Denne årstiden er den desidert vakreste her i landet; grønt og full blomstring. Bildet er fra Nazareth Village, som vi var innom på vei til vårt neste stopp; Haifa.

Så satte vi kursen mot Galilea, men først var det noen stopp i Jeriko, Qumran og ved/i Dødehavet. På bildene her er det skjønnhetsbehandling på gang. Hvis noen har problemer med å kjenne igjen personene på bildet under, er det 3 FriBU-mennesker: Gunstein, John Petter og Mette. Kanskje noe å innføre fast for FriBU, for å holde ungdommen unge?:)

Bildet over: På Tempelplassen, Al Aksa-moskeen, muslimenes 3. helligste sted, i bakgrunnen. Bildet øverst: Ved Vestmuren/Klagemuren, jødenes helligste sted. Bildet under: Klippedomen i bakgrunnen.

De 2 første nettene bodde de norske hos noen av de palestinske brobyggerne i Betlehem, samt noen andre familier der. På den måten fikk de også et nærmere kjennskap til livet i Betlehem idag. Her spiser vi middag på en Beduin-restaurant i Beit Sahour, (hvor også hyrdemarkene ligger). Amira (bilde til høyre med en annen brobygger fra Betlehem; Michel), er en av de palestinske brobyggerne, men hun kunne ikke være med til Jordan, derfor var det ekstra stas å treffe henne i Betlehem. Hun skal gifte seg til sommeren, og flytte til USA, noe svært mange kristne palestinere i Betlehem gjør.

Fra historiske steder på formiddagen, beveget vi oss over til dagens virkelighet for befolkningen i Fredsfyrstens fødeby. Bildene er fra vårt besøk i Aida flyktningeleir i Betlehem, en av byens 3 flyktningeleire. I denne flyktningeleiren bor det fortsatt ca 5000 flyktninger, snart 60 år etter at de ble flyktninger.

"Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg." Luk. 19.41-44.

Så er også Bridgebuilders del 2 et tilbakelagt stadium. Og det ble helt klart en ny højdare! Det var fantastisk å møtes igjen. Hjertelig takk til dere som var med, og som gjorde dagene og fellesskapet så bra!

På bildet til venstre er den norske gruppa på Oljeberget, hvor kollega George guider (han er også utdannet guide). De 2 bildene over er fra Fødselskirken i Betlehem.

Da er det dagen før dagen for de norske brobyggerne. De setter seg i morgen på flyet i retning Midtøsten. De samme deltakerne som møttes forrige august i Norge, skal nå møtes i Midtøsten. Israelerne, palestinerne og nordmennene skal også denne gangen campe, men til forskjell fra forrige gang, er det nå langt fra vann, nærmere bestemt i ørkenen i Jordan. Der skal vi være sammen fra 3. til 7. april. Før det skal de norske til Betlehem og bo i palestinske hjem, og være sammen med noen av de palestinske brobyggerne i deres hjemtrakter. Så går turen til Galilea for å trø litt i området hvor Fredsfyrsten forkynte "Salige er de som skaper fred". Så skal vi en tur til Haifa, og bo i israelske hjem, og være litt i hjemtraktene til noen av de israelske brobyggerne, før vi så setter kursen over til Jordan. Der skal vi vandre i ørkenen, og ri på kamel selvsagt. Og lære om konfliktløsning og kristen enhet. Deretter går turen tilbake til Israel, hvor vi avslutter med påskefeiring hvor det hele skjedde, i Jerusalem. Og i løpet av dagene blir det selvsagt også mye god undervisning, det er jo viktig skal man utdanne gode brobyggere. 9. april setter nordmennene kursen mot nord igjen. Dette blir helt klart en ny højdare! Ha en velsignet god påskehøytid!!!

PBS-jentene hadde en "nail polish evening" hjemme hos meg før jeg flyttet. Og aldri har vi vel hatt vakrere negler! :)

Stemningsrapport fra PBS' hovedkontor en ganske allminnelig dag. Kontor eller syverksted? Ja takk begge deler. Tony og Rawan er etterhvert blitt proffe på å opererer og fikse dukker til OPCY-programmet.

I løpet av kurset hadde vi middag i en beduin-restaurant i Beit Sahour en kveld. Kan absolutt anbefales! På bildet til venstre vifter jeg med min gipsede fot. Neida, det er ingen krigsskade.:) Jeg sier bare; trapper er farlig! Det er andre gang jeg skader ankelen pga uheldig møte med en trapp. Heldigvis ikke samme fot. Begge gangene skjedde det i Jerusalem. Passer dårlig midt i flytte-sjauen, men sånn er livet. Heldigvis har jeg mange som er villige til å hjelpe.:) Bildet øverst er av familien Massad fra Gaza. Suhad, som er PBS-leder i Gaza, mannen Hanna, og døtrene Joyce (2 år) og Jolene (7 mnd). Frikirken er med og finansierer lønnen til Suhad, og har på den måten en spesiell link til denne familien og til PBS-arbeidet i Gaza. Suhad har hatt mye problemer med å få tillatelse til å komme inn i Israel og palestinsk område, og til å oppholde seg i Gaza (selv om mannen er fra Gaza). Så det var ekstra stas med henne og familien på besøk på Vestbredden. Suhad er jordansk statsborger, men er opprinnelig palestiner fra Beit Sahour (Betlehem). Så mens hun var på kurs i Betlehem fikk hun også sjansen til å møte slektninger som hun ikke har møtt på mange år. Hun vokste opp i Kuwait, og hun og familien flyttet til Jordan etter den først Gulf-krigen. (Mange palestinere bodde i Kuwait frem til den første Golf-krigen, da Kuwait ikke ville ha dem der lengre, fordi Arafat støttet Saddam Hussein da han okkuperte Kuwait.)