Påske i Jerusalem er helt spesielt, og min beste opplevelse er kl 6.30 påskemorgen. For 5. år på rad var jeg på plass i Gravhagen på det tidspunktet. Noen lurer kanskje på hva som er drivkraften til å få meg, ett sterkt utprega B-menneske til å stå opp kl 5 påskemorgen, for å gå i Gravhagen på engelsk-språklig Gudstjeneste kl 6.30, når det kl 11 er skandinavisk Gudstjeneste samme sted? Jo det skal jeg fortelle: Minnet om sterke opplevelser fra tidligere år er drivkraften til å få meg ut av senga. Det er noe helt spesielt å stå opp før byen er våknet ordentlig til liv på denne helt spesielle påskemorgenen. For israelerne er dette en vanlig hverdag, etter flere dager med purim-feiring, og noen ganske få var allerede på vei til jobb så tidlig, men ellers var byen stille! Jeg vandret til Gravhagen, forbi en stille Damaskus-port hvor det vanligvis er mye liv og røre og bråk. Da jeg nærmet meg Gravhagen ble jeg møtt av en lang kø, med folk fra alle nasjoner, og med flott sang, som afrikanske turister ledet an. Da vi kom inn i hagen ble vi møtt av mer sang, Gudstjenesten startet med flott lovsang: He is risen, He is risen, and He lives forevermore... Det var i år igjen en gledes-Gudstjeneste i en stappfull gravhage. Wayne Hilsden, pastor i en av de messianske menighetene i byen (King of Kings), hadde en sterk tale. Hvor han bl.a. apellerte til oss om å få den gode nyheten om Jesu oppstandelse inn i hjertet, ikke bare i hodet. Og at om vi har den gode nyheten om Jesu oppstandelse i hjertet, bør det nøde oss til å løpe ut av hagen å fortelle de andre om den gode nyheten. Jeg kjente da jeg var i hagen at jeg hadde lyst å gjøre som Maria den første påske-morgenen, løpe ut av hagen og fortelle alle at Jesus, Fredsfyrsten er oppstått. Hvorfor gjorde jeg det så ikke lurer jeg på nå? F.eks til araberen som sto på utsiden av hagen og solgte sine souvernirer, istedet for å irritere meg over at han ødela stemninga ved å masse om souvenirene, eller til de israelske soldatene like nedenfor, som passet på oss, eller til naboen, en religiøs jøde, som jeg møtte i trappa da jeg kom hjem, som hilste meg med et smil og "Purim sameach" (Gledelig Purim). Hvorfor hilste jeg ikke ham med "God påske", Messias er oppstått, han er her, du trenger ikke lengte lengre etter Messias komme! Jeg er ikke spesielt ekstrovert, og jeg har ikke den naturlige evangelisten i meg. Men ihvertfall på 1. påskedag skulle jeg jo ha strålt til alle og enhver! Ahh! Min bønn er at de ihvertfall så mitt smil og min glede, og gleden til alle de andre som flommet ut av Gravhagen denne påskemorgen, og at noen av dem også tok seg tid til å prate med dem og andre om gledesnyheten om Jesu oppstandelse for 2000 år siden, og hva det betyr for hver og en av oss. Og min bønn er på denne påskedagen, at jeg må bli mer frimodig med å prate med andre om Seierherren som har forandret mitt hjerte. Nedenunder er et lite filmklipp fra Gudstjenesten, og lovsangen "Crown Him with many crowns".

Det har vært smått med oppdateringer her i den senere tid. Tiden flyr avgårde. Så derfor tar jeg meg den frihet å gå 3 uker tilbake i tid. Til Ramallah Cultural Palace, og en helt utrolig flott fremvisning av palestinsk folkdans og musikk. Forestillingen ble gjennomført av en dansetropp hvor en kollega er med, så flere av PBS-staben var til stede, og lot seg imponere. Se selv på filmklippet nedenunder:

Jeg elsker våren! I Norge er den kanskje best, for jammen kan vinteren være mørk, lang og kald der. Den er ikke så kald og lang her, og heller ikke så mørk, men jammen er det deilig med vår her også. Også er det så mange fine blomster på trær og mark. Det første som blomstrer er mandeltrærne, (de hvite trærne nedenunder), så valmueblomstene (den røde nedenunder) som jo viser så godt igjen. Og så spretter mange andre nydelige blomster frem. Også er det grønt! Og det varer ikke så lenge før det blir tørt og brunt igjen, så derfor setter jeg kanskje enda mer pris på det grønne her enn i Norge. Og så er temperaturen helt perfekt, og himmelen er skyfri! Ahh! Jeg kommer til å savne våren i Det Hellige Land!

I forrige uke hadde jeg og kollega George en liten studietur sammen med GUS-teamet (Gå Ut Senteret) til Galilea. Bildet over: Ved Gennesaretsjøens bredder. Bildet under: Synagogen i Kapernaum. George underviser et lærevillig GUS-team. George har mange gode sider, bl.a. er han guide-utdannet, og det er det mange av oss som vet å dra nytte av.:)

Over: Gennesaretsjøen med Tiberias i bakgrunnen.

Tidlig mandag morgen 4. febr fikk jeg tlf fra Suhad. Og jeg husker at jeg stålsatte meg, tlf så tidlig på morgenen og fra Gaza-teamet bærer sjelden godt bud. Men denne gangen var det heldigvis fantastisk nytt: Lille Sama Ayyad ble født for noen få timer siden. Og alt var vel med mor og barn. Det hadde vært ganske nerve-pirrende dager i forkant. Pauline ville gjerne ut av Gaza og føde på Vestbredden, fordi hun måtte ha keisersnitt, og sykehusene er så dårlig utstyrt i Gaza og strømmen der går stadig. Situasjonen i Gaza er ytterligere forverret etter nyttår, som dere sikkert kjenner til fra nyhetene. Med kutt i strøm, drivstoff (som bl.a. driver sykehus-generatorene) og stengte grenser, hvor svært lite, og til tider ingen varer får krysse, for ikke å snakke om mennesker. Resultatet ble for 2-3 uker siden at folket i desparasjon slo ned muren på grensen til Egypt, og strømmet inn i Egypt for å handle mat og andre nødvendige varer. Men tilbake til Pauline; da hun ikke fikk tillatelse til å komme ut av Gaza, var det bare å be Gud om hjelp gjennom fødselen. Og Gud hjalp. Sykehuset hadde strømmen og utstyret de trengte, både til keisersnittet, og kuvøsen som Sama ble lagt i etterpå. Sama var bare 2 kg da hun ble født, men det tok bare et par dager før de kunne ta henne ut av kuvøsen og hun kunne dra hjem til mor og 2 stolte brødre. Sama betyr "himmel" på arabisk, og navnet har hun fått fordi hennes pappa er i himmelen. Husk på denne lille familien i bønn videre. De første sjokkbølgene etter drapet på ektemann og far har lagt seg, men de trenger mye forbønn fortsatt for å ha et godt liv videre, på tross av savnet av ektemann og far, og svært vanskelige forhold i Gaza. Igår natt ble YMCA i Gaza bombet. Heldigvis ble ingen personer skadet. Men det er tydelig at ekstreme krefter i Gaza ikke vil ha kristne der i det hele tatt, og de gjør alt for å skremme dem bort. Men Pauline er bestemt på at hun vil fortsette å bo i Gaza, og tjene Gud og menneskene der. Slik Rami gjorde på en så flott måte.

Sabbatsfreden har senket seg midt i uka! Og neida, det er ingen høytid, selv om det ofte er det i Jerusalem. Vi har derimot fått kong vinter på besøk, og selv om det ikke er usedvanlig med snø i Jerusalem, (skjer ca en gang i året), har innbyggerne stor respekt for den. Biler og offentlig transport parkeres, skoler og arbeidsplasser stenger, og folk holder seg hjemme. Mange barn er selvsagt ute og lager snømenn, som bildet viser nedenunder. Da var riktignok snøen blitt svært våt, men de gav seg ikke så lett, snømann skulle de ha. Er de heldige stemmer værvarselet, og vi får mer snø til kvelden. I flere dager har det vært forventning i lufta. Snøen kommer! Det betyr hjemmekos, og en kjærkommen pause fra hverdagen. Selv den berømmelige og lenge etterlengta Winograd-rapporten (granskingen av krigen mot Libanon sommeren 06) som skal offentliggjøres kl 17 idag, blir overskygget av været. Forøvrig er det en usedvanlig kald vinter i år. 10 personer har i senere tid dødd av kulde i Israel! Mange har sagt til meg; du som er fra Norge fryser vel ikke? Men jo da, det skal jeg hilse og si; jeg fryser mer her enn hjemme! Husene er ikke akkurat bygd for vinter.

Familiedag i en flyktningeleir, i samarbeid med UNRWA.

Bilde til venstre: Flyktningebarns drømmer..... Skrevet på en vegg i et samfunnshus i en flyktningeleir på Vestbredden.

OPCY-program på et barnehjem på Vestbredden.

OPCY's (Operation Palestinian Child & Youth) 1. prosjekt-periode er inn i sitt siste år. Jeg sier første periode, for vi har sterke forhåpninger om at vi kan få en andre periode også fra NORAD/Bistandsnemnda/Frikirken. Men før vi kan sende inn en søknad må vi ha en ekstern evaluering. Det holder vi på med nå, vi har besøk av en evaluator fra Norge og en lokal, som er med oss rundt og observerer program, intervjuer osv. Det er svært nyttig og lærerikt! Bildene over og under er fra OPCY-program de siste dagene.