Og begivenhetene sto på rekke og rad. Etter turen innom Gravhagen, bar det tilbake til Gravkirken, opp på taket denne gangen, hvor den etiopisk-ortodokse kirken hadde sin feiring. Det var da blitt svært mørkt, og etter litt venting der også, begynte etterhvert de gjenkjennelige afrikanske gledesropene å runge, stearinlys tentes og en flott, dansende prosesjon gikk rundt kuppelen over selve graven. Og for dem som hadde mer krefter og kondis igjen, var det bare å bli utover kvelden og natten, og oppleve soloppgangen 1. påskedag. Og hilse hverandre med: AlMasih qam - Hakan qam! Men jeg hadde mistet all følelse i bena etter å ha vandret rundt hele dagen og kvelden, og fant det best å dra hjem, og fordøye alle de flott inntrykkene jeg hadde fått. Kanskje jeg neste påske har nok kondis til å "døgne"...?