Påskemorgen kl 6.00, ved soloppgang var jeg på plass i Gravhagen for å delta i oppstandelses-Gudstjenesten kl 6.30. Jeg vet det er vanskelig å tro for dere som kjenner meg, et utpreget B-menneske som jeg er. Men det er altså helt sant, og Rita er mitt vitne! Og hagen var full den morgenen, av brødre og søstre fra hele verden. Alle de 3 årene jeg har vært her, har jeg deltatt på denne Gudstjenesten, og det er helt fantastisk å feire oppstandelsen på den måten, og høre det grensesprengende budskapet lyde i forkynnelsen i sang og tale. Det var mektig å synge sanger som: "See, what a morning, gloriously bright, with the dawning of hope in Jerusalem", i en tid med mye håpløshet rundt meg i Jerusalem, og spesielt i det palestinske samfunnet, og i en prøvet tid for meg og mine medarbeidere, med trusler hengende over oss. Håpet har vi, og det kan ikke verden ta fra oss. Det var fantastisk å rope ut: "The Lord is risen." - "The Lord is Risen indeed, Alleluia!" Og å synge: "Because He lives - I can face tomorrow, because He lives - all fear is gone; Because I know He holds the future, And life is worth the living, just because He lives."