Dagen etter, søndag for en uke siden, skulle jeg vært en tur i Gaza, for å delta i en viktig begivenhet for den lille kristne minoriteten i Gaza; åpningen av et nytt kirkesenter tilhørende Baptist-kirken. Et senter som skal være både et kurs-senter, en klinikk for kvinner og et gjestehus. De aller fleste gjestene utenfra kom seg inn, og åpningsfesten gikk av stabelen, med Broder Andreas (Åpne Dører), som hovedtaler. Broder Andreas har vært og er fortsatt en viktig støttespiller for de kristne i Gaza. Men søknaden min ble ikke godkjent i tide, så jeg måtte pent snu på grensa. Over ser dere bilder fra grensa til Gaza; en tanks og en svevende overvåkings-ballong i lufta over Gaza. Jeg var ikke den eneste som måtte snu: sammen med meg i bilen tilbake til Jerusalem (via Natanya) hadde jeg en journalist fra det amerikanske kristne magasinet "Christianity today", samt en pastor også fra USA. Begge hadde kommet helt fra USA for å overvære åpningen, så det var jo helt klart verre for dem, enn for meg. Journalisten ønsket å møte Lisa Loden istedet, så det ble Natanya også den dagen. Og jeg tror vi alle tre var enige om at et møte med Lisa, var et godt plaster på såret. Og de 2 amerikanerne fikk smake det som ofte er hverdagen vår her: Det uforutsigelige; dagen blir ofte helt annerledes enn vi legger opp til. Fleksibiliteten blir godt testet. Men som sagt festen i Gaza gikk sin gang uten oss, og de som var der sier at det var en flott, inspirerende begivenhet. Jeg fikk min tillatelse til å reise inn i Gaza innvilget 2 dager etterpå, sist tirsdag, så nå kan jeg reise inn så mye jeg vil de neste 4 månedene. Og det blir nok ikke så lenge før jeg tar meg en tur.