I dag har jeg vært på Gudstjeneste i den lutherske "Reformasjonskirken" i Beit Jala ved Betlehem. En flott, levende menighet. Bildet over er fra utdelingen av nattverden. Dagens prekentekst var fra Rom. 5.1-5: "Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss." Ekstra sterke vers i situasjonen som menigheten befinner seg i; kristen minoritet i det konfliktfylte palestinske samfunnet, samt med en ruvende betong-mur på alle kanter, som blokkerer bevegelsesfriheten i stor grad. Presten i menigheten, Jadallah Shihadeh, fremhevet at Kristus er vår fred uavhengig av omgivelsene, og at han har revet ned muren inn til Gud, en Gud som har rettferdig-gjort oss ved troen. Han er håpet som vi kan være stolte av. Det var en preken fyllt av trøst og oppmuntring, og den ble for meg forsterket av Bibel-ordene på arabisk over alteret: "Kom til meg alle dere som strever, og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." (Matt. 11.28)