Og begivenhetene sto på rekke og rad. Etter turen innom Gravhagen, bar det tilbake til Gravkirken, opp på taket denne gangen, hvor den etiopisk-ortodokse kirken hadde sin feiring. Det var da blitt svært mørkt, og etter litt venting der også, begynte etterhvert de gjenkjennelige afrikanske gledesropene å runge, stearinlys tentes og en flott, dansende prosesjon gikk rundt kuppelen over selve graven. Og for dem som hadde mer krefter og kondis igjen, var det bare å bli utover kvelden og natten, og oppleve soloppgangen 1. påskedag. Og hilse hverandre med: AlMasih qam - Hakan qam! Men jeg hadde mistet all følelse i bena etter å ha vandret rundt hele dagen og kvelden, og fant det best å dra hjem, og fordøye alle de flott inntrykkene jeg hadde fått. Kanskje jeg neste påske har nok kondis til å "døgne"...? |
Wednesday, April 26, 2006
Neste post på programmet var påskemøte i Gravhagen. Noe som også var en fantastisk opplevelse. Der var vi samlet, arabere, jøder og utlendinger for å feire den oppstandne Jesus Messias, Fredsfyrsten, han som seiret over dødskreftene og derfor har håp å gi til alle. I en tid da situasjonen rundt ser ut til å svartne helt, og selv mange optimister mister motet og håpet, var det utrolig forfriskende å være til stede der, og å synge "He is Lord...He is risen from the dead, and he is Lord...", på arabisk, hebraisk, engelsk og andre språk. Og å kunne samles i bønn for landet og folkene, til Ham som kan gi den fred som overgår all forstand.
Og endelig var ventetiden over, kirkeklokkene i Gravkirken begynte å ringe, lukten av røkelse og stearinlukt begynte å fylle luften sammen med gledesropene og korpsmusikken fra speiderkorpsene. Den store gleden var til å ta og føle på, og flammen spredde seg som ild i tørt gress, fra menneske til menneske.
Og neste dag var vi klar og på plass igjen, sammen med 15.000 andre pilgrimer, en skare pressefolk, og 3.000 sikkerhetsfolk. Da var det duket for den største festdagen Sabt innur - Lysets lørdag. Ifølge ortodoks tradisjon tennes et lys mirakuløst den dagen, hver påske, inne i graven, av Jesus selv, for å minne oss på at han fortsatt er med oss, at han lever og er verdens lys. Patriarken bærer lyset ut av graven til skarene av ventende mennesker, som hver har sine stearinlys som de venter spent på å få tent, for så å spre ilden videre, i Jerusalem og ut av Jerusalem, til Judea og Samaria.... Bokstavlig talt, for ilden bæres til flere steder på Vestbredden og spres også blant mennesker der.
Og rundt og i Gravkirken flokket lokale kristne seg for å delta i / bivåne Jesu symbolske gravferd-prosesjon. Det var en mektig opplevelse, og nok en gang slo det meg hvor fattige vi er på symbolikk i vår kristne hverdag og fest. I det jeg så tårene trille hos en av kvinnene i prosesjonen, slo det meg at vi går glipp av mye rik dybde i påskebudskapet, når vi ikke stopper opp og i ord og handling markerer hva som skjedde. Jeg tror nok at det for de fleste er enklere å forstå hva Jesus gjorde for oss på Langfredag for 2000 år siden når en deltar i en slik prosesjon, istedet for å dra til fjells....
En av de mange privilegiene ved å bo i Jerusalem, er det spennende religiøse mangfoldet, og de mange høytidene. Det er Langfredag igjen, en uke etter "vår" Langfredag. Nå er det østkirkens tur til å feire påske. Og mens jeg beveger meg mot Gravkirken i Gamlebyen ved solnedgang, inn gjennom New Gate, beveger en bataljon med soldater seg mot Vestmuren for å ta imot Sabbaten. |
Monday, April 17, 2006
He lives, He lives, Christ Jesus lives today. He walks with me and talks with me along life´s narrow way. He lives, He lives, salvation to impart. You ask me how I know He lives, He lives within my heart. Rejoice, rejoice, O Christian, Lift up your voice and sing, eternal hallelujahs to Jesus Christ the King; The hope of all who seek Him, the help of all who find. None other is so loving, so good and kind." |
Påskemorgen kl 6.00, ved soloppgang var jeg på plass i Gravhagen for å delta i oppstandelses-Gudstjenesten kl 6.30. Jeg vet det er vanskelig å tro for dere som kjenner meg, et utpreget B-menneske som jeg er. Men det er altså helt sant, og Rita er mitt vitne! Og hagen var full den morgenen, av brødre og søstre fra hele verden. Alle de 3 årene jeg har vært her, har jeg deltatt på denne Gudstjenesten, og det er helt fantastisk å feire oppstandelsen på den måten, og høre det grensesprengende budskapet lyde i forkynnelsen i sang og tale. Det var mektig å synge sanger som: "See, what a morning, gloriously bright, with the dawning of hope in Jerusalem", i en tid med mye håpløshet rundt meg i Jerusalem, og spesielt i det palestinske samfunnet, og i en prøvet tid for meg og mine medarbeidere, med trusler hengende over oss. Håpet har vi, og det kan ikke verden ta fra oss. Det var fantastisk å rope ut: "The Lord is risen." - "The Lord is Risen indeed, Alleluia!" Og å synge: "Because He lives - I can face tomorrow, because He lives - all fear is gone; Because I know He holds the future, And life is worth the living, just because He lives." |
X-STK´ERE OG TURISTER VENDER TILBAKE.
Det er høysesong for turisme i Det Hellige Land i påsken, spesielt når som i år jødisk og vest-kirkens påske faller på samme tid. Det er herlig å se at etter flere år med fravær av turister, vender flere og flere nå tilbake. De har vært sårt savnet i den palestinske og israelske turistnæringen. De begynte å vende tilbake ifjor, og i år kom enda flere. Det er nå i påsken ca 90.000 turister i Israel, 20% flere enn ifjor. I selve påskehelga var de fleste av dem i Jerusalem. Av dem var ca 800-1000 norske. Og jeg har hatt gleden av å treffe flere av dem, både gamle og nye bekjentskaper. Som Rita, GUS-student og Israels-STK´er for 4 år siden. Bildene over er fra Skjærtorsdag. Da besøkte jeg, Rita og Simon (informasjonsleder, PBS) Living Stones i Bir Zeit, hvor Rita hadde deler av STK-tida si. Hun og Jeanette (som også er på besøk i Jerusalem nå) jobbet da sammen med Ahmad og Imad, som var på plass i Bir Zeit for å møte Rita. Og gjensynsgleden var stor!
Monday, April 10, 2006
Et fascinerende og imponerende syn av speiderkorps på speiderkorps, fra Jerusalem, Betlehem, Ramallah, Jeriko og andre steder på Vestbredden. Katolikker, Lutheranere, Koptere osv. I skjønn forening! Ikke minst var det et herlig syn! Og korpsmusikken og drillingen var jo også stemningsfull for hørselen.