17. mai er over, og jada, som gode nordmenn feiret vi selvsagt i Jerusalem også. Det norske representasjonskontoret inviterte tradisjonen tro til fest, med deilig mat, inkl norske pølser, hilsen fra kongen, nasjonalsang, tale og leker, alt som seg hør og bør på 17. mai, ja bortsett fra barnetoget da. På bildet under sees til venstre årets 17. mai-taler Dag A. Smitt sammen med sjef for Rep.kontoret Stig Arne Rosnes.

Mens vi feiret Norge i går, noe vi har all grunn til å feire, vi som iflg FN bor i verdens beste land, var det ingen grunn til å feire i Gaza ,eller i den israelske byen Sderot for den saks skyld. Da jeg kom hjem igår kveld fikk jeg høre fra PBS-leder i Gaza, Suhad, at hjemmet deres var skadet som følge av israelsk luftangrep på hovedkvarteret til Hamas' sikkerhetsstyrker, som ligger like i nærheten. Heldigvis ble ikke hun eller familien skadet fysisk, men det var selvsagt et stort sjokk, og skremmende. I skrivende stund fortsetter gatekampene, rakettangrepene over til Israel fortsetter, og Israels gjensvar på det i form av luftangrep mot Hamas-mål i Gaza fortsetter. Så i tillegg til gatekampene i Gaza, må Gazas innbyggere nå også holde øye med luften, for å prøve å komme seg i sikkerhet, om det neste luftangrepet er i nærheten av dem. Men å finne ett sikkert sted i Gaza, ett av verdens tettest befolkede områder, og med stengte grenser til omverdenen er ikke lett. De to bildene over er hentet fra dagens nettutgave av den israelske avisen Haaretz; bildet til venstre er fra Sderot og til høyre fra Gaza.

Uavhengig av hva en måtte mene om det som skjer, hvem som har skylden osv, så glem ikke at her handler det om fryktelig mange uskyldige mennesker som lider, medmennesker som er redde, som blir skadet fysisk og psykisk av denne konflikten, og mange som dør eller opplever å miste nære familiemedlemmer/venner. I Midtøsten-konflikten blir ofte nettopp det dessverre glemt, fokuset er på det storpolitiske og hvem sin feil det er osv. Men som Jesu etterfølgere er det først og fremst det å være medmennesker, vise kristen nestekjærlighet vi må fokusere på. Jeg er sikker på at om Jesus hadde vandret rundt i dette landet i dag, hadde omsorgen for de lidende menneskene vært hans fokus, i dag som for 2000 år siden. Jeg er overbevist om at han ville ha vandret inn i Gaza og i den israelske byen Sderot (som blir bombardert av raketter fra Gaza for tiden), og vært til trøst og hjelp både for israelerne og palestinerne som lider. Og nettopp fordi jeg er overbevist om det, er jeg videre overbevist om at vi må gjøre det samme, vi som er etterfølgere av Jesus, Fredsfyrsten. Han som Jesaja profeterer om i Jes. 9:
”Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. 3 Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler når hærfang skiftes. 4 For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker som på Midjans dag. 5 Ja, hver støvel som trampet i stridsgny, og hver kappe som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. 7 Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver.”
Det er fantastiske løfter å bli minnet om i en slik mørk og tilsynelatende håpløs situasjon som vi er inne i nå her nede. Løfter som gir oss håp om en bedre fremtid.