Rawan tar farvel med fornøyde barn etter endt program. Det var som dere kan se ikke lett for dem å gi slipp på henne og teamet, da vi var på vei hjem.

Det utkjempes mange forskjellige kamper i dette landet. Det finnes altfor mange vonde, men det finnes gode kamper også. Har du tenkt på det? Hva er en god kamp da? Det er jo subjektivt å svare på det. Men samtidig er der noe allmengyldig for oss kristne som Jesus viser tydelig i Bibelen. Den gode kamp kan utifra det være å elske sine fiender, og be for dem som forfølger deg. Det er ikke lett, og krever kamp med seg selv, og Guds hjelp. Det å møte hat med kjærlighet er ikke enkelt, men du verden så livsforvandlende det er. Jesus løfter også frem barna på en forbilledlig måte. Og i dette landet utkjempes der mang en kamp om barnas nåtid og fremtid, og om å prege og forme deres liv. Dessverre får de palestinske barna altfor mye negativt: De blir traumatisert og ofte fysisk skadet, og mang en gang endatil drept, som ofre i konflikten med Israel, og i de interne kampene i det Palestinske området. Og de er direkte mål for ikke minst ytterlig-gående fanatiske grupper som vil forme deres sinn, for å få dem direkte med i konflikten på deres side. Jeg blir sint av å være vitne til slikt! Barn skal beskyttes fra krigens grusomheter. F.eks er der en sak oppe nå om et barneprogram som blir sendt på en TV-stasjon eid av Hamas. De palestinske myndighetene har bedt dem stoppe det/endre innholdet, men det ser ikke ut til å hjelpe foreløpig. Det er anti-israelsk og anti-jødisk, det er ille i seg selv, når det i tillegg opphøyer døden gjennom undervisning og martyrsanger, blir det enda verre. Barn må få lære om glede, liv og håp, ikke krig og død! Snakk om å være selv-destruktiv og ødelegge sine egne barn! De ødelegger sin egen fremtid gjennom det! For hele det palestinske folket! Det er ingenting som provoserer meg mer enn mishandling av barn, og dette folkens, vil jeg kalle mishandling. Da gjelder det for oss å ta opp kampen for barnas liv; for deres fremtid, og for å gi dem håp og opphøye livet, ikke døden. Det er en viktig grunn til at OPCY står på, og reiser rundt på Vestbredden i mil etter mil, time etter time, og bærer rundt på tungt utstyr, rigger opp og rigger ned, dag ut og dag inn: For å nå barna, og få en slutt på voldsspiralen, og redde deres fremtid. Intet mindre! Vi er heldigvis ikke de eneste som jobber for det, men dessverre er det så altfor mange som jobber motsatt vei, som ikke har skjønt at det å oppmuntre barna til å delta i krigen og bli martyrer, det ødelegger deres egen fremtid som et fritt palestinsk folk. Disse bildene er fra et show OPCY hadde i Tul Karem for 2 dager siden. Temaet denne gangen var hvilken betydning det som kommer ut av munnen din har. At på samme måte som et stearinlys kan lyse opp mørket, kan et vakkert ord oppmuntre, og spre mye glede og varme for deg og dine omgivelser. Det handlet drama- og klovne-innslagene om på forskjellig vis, det handlet dukketeateret om, og det handlet sangene om. Og barna fulgte intenst med, og latteren satt løst. Virkelig fantastisk å overvære. Det er så altfor mye alvor for dem, så det er så deilig å se når latteren tar tak hos dem, og forvandler deres alvorstunge blikk til glede. Det er terapi for dem i det også. Barnesang-kulturen er ikke så stor iblant palestinerne. En viktig bit for OPCY er å lære dem sanger som har holdningsskapende tekster, om å ta vare på seg selv og sine omgivelser, om det som fører til glede, liv og håp. Og barna elsker det! De suger sangene til seg, og husker dem neste gang teamet kommer på besøk. Nå har OPCY produsert en CD med sangene de har laget og bruker i programmet, og det deles ut til barna, som dere kan se på bildet over og under. På den måten bidrar OPCY til at tekstene i sangene huskes bedre, og er med og preger barnas sinn til det positive, livselskende. Bare tenk på hvilken betydning barnesangene du lærte i oppveksten hadde og har for deg. La barn få være barn, og gi dem det de har krav på: Fremtid og håp!