Som nevnt før var det også de ortodokse kristne's påske forrige uke. Den ortodokse kirken er moderkirken for alle de palestinske kristne, og selv de som hører til en av de andre kirkene feirer nå. (Selv om også noen av dem feiret forrige mnd). Og det absolutte høydepunktet er på påskeaften, "sabt innur", da samles tusenvis av mennesker fra mange land i og utenfor gravkirken i løpet av formiddagen, med hver sitt stearinlys, for å vente på at lyset inne i graven skal bli tent ved Guddommelig inngripen. Den gresk-ortodokse patriarken går så inn i graven og tenner sitt lys med den hellige flammen, for så å komme ut av graven og spre det videre til de fremmøtte. Jeg har vært til stede flere ganger, og det er like magisk hver gang. Det er rett og slett utrolig fascinerende! Og en mektig symbolsk handling til vitne om ham som vant over dødsrikets krefter, og er verdens lys, og som ber oss spre Lyset over hele verden. Jeg kom ikke inn i kirka, dit kom bare de som er medlemmer i en av menighetene der, eller hadde spesiell invitasjon. Men jeg kom meg til plassen foran hovedinngangen. Og der sto jeg i over 3 timer og ventet. Men det var helt klart verdt det. Det israelske sikkerhetsoppbudet var også massivt, og det ikke uten grunn. Dessverre er det sterke spenninger mellom de forskjellige kirkesamfunnene som har plass i Gravkirken. Det er så ille at en muslimsk familie har nøkkelen til kirken, og ansvaret for å åpne og stenge den hver dag. Det er helt klart en bismak, og ikke noe vakkert vitnesbyrd til omverdenen. Men det gikk heldigvis relativt rolig for seg denne dagen. Iveren etter å komme inn i kirken var utrolig stor. Folk forhandlet med vaktene for harde livet. Tenk om iveren til å komme seg inn i Guds hus var så stor til vanlig! Det hadde vært flott det. Og etterhvert som tiden gikk steg forventningene merkbart. Spenningen var til å ta og føle på. En gang gikk det et sus gjennom folkemengden og folk begynte å peke opp mot himmelen, ta bilder og juble. Rundt sola hadde det formet seg en fargerik glorie. Et tegn fra Gud? Forsmak på det store som skulle skje i graven snart? Folkemengden lot aboslutt til å mene det. Så endelig, et par minutter over kl 2 satte kirkeklokkene i å kime, og folk kom løpende ut fra kirken med lys i hendene, som de så spredde videre, på plassen utenfor kirken og videre ut i smugene rundt Gamlebyen hvor enda flere ventet. Bildene og filmklippene (nederst) forteller mer om stemningen.

Bildet over: Soldater og medisinsk personell puster ut og slapper av etter at lyset er tent, og spenningen har lagt seg. Bildet under: Israelske soldater observerer en kristen palestiner som tenner lys fra den hellige flammen.

Det var sterkt å se gleden som spredde seg etterhvert som folk fikk tent sitt lys. Mange, som damen på det aller øverste bildet på dette innlegget, tok også til tårene. Det er for svært mange en mektig religiøs opplevelse.

Bildet over: Svært mange eldre palestinere møtte også frem, og for noen av dem ble påkjenningen for stor, og de måtte få medisinsk assistanse.

Bildet til v: Den etiopiske ortodokse kirken er også til stede i Gravkirken, og feirer påske med de andre.