Den neste familien vi besøkte var en muslimsk familie, og da fikk jeg virkelig følelsen av at vi var ute på hyrdemarkene. Vi kjørte ut av byen, og på en mørk humpete vei, før vi kom frem. Øde og mørkt var der, og sauer, akkurat slik jeg forestiller meg det var den første julenatten. Og i likhet med hyrdene lever også disse menneskene svært fattigslig. Der møtte vi 2 kvinner og deres barn (noen av dem kan dere se på bildet til venstre), som også lever i en svært vanskelig situasjon: Deres menn og fedre er i israelsk fengsel med langtidsdommer. Den ene har ikke mindre en 3 livstidsdommer (3 x 33 år). De 2 familiene fikk frem til Hamas tok over regjeringsmakten, pengestøtte fra de palestinske myndighetene. Det får de ikke lengre. Så sier du kanskje at fedrene må ha gjort noe graverende kriminelt siden de har så lange dommer, og det er godt mulig at de har. Men jeg spurte ikke, og det var heller ikke mitt og vårt anliggende. Vårt fokus er også her, å vise kristen nestekjærlighet for disse familiene, og prøve å være et glimt av håp i en svært vanskelig situasjon.