Og utsikten fra restauranten var upåklagelig, spesielt for en som meg som aldri får nok av havutsikt! Fiske er en viktig inntektskilde for mange i Gaza. På bildet til venstre kan dere se 5 fiskebåter etter hverandre. De sleper hverandre, og på den måten sparer de penger til drivstoff. Det må vel kalles godt team-arbeid? Fiskerne har ikke lov til å dra mer enn noen få kilometer ut fra kysten av Gaza, Israel kontollerer også der. Det er ikke så rart at Gaza på folkemunne kalles verdens største fengsel, de har ikke mye bevegelsesfrihet. Skylden for det vil jeg ikke bare legge på Israel, konflikten er sammensatt. Og mitt poeng her er ikke å gå inn i en debatt om konflikten, men å poengtere hvor vanskelig livet er for menneskene i Gaza. Uavhengig av årsaken og hvem som har skylda osv, er det fryktelig mange mennesker som lider i Gaza, og vi som kristne er tydelig kalt til å hjelpe dem som lider, inkludert palestinerne. Jeg takker Gud for medarbeiderne i Gaza, som brenner for å hjelpe sine medmennesker der. De er Jesu hender og føtter i Gaza. Og jeg føler meg privilgert som får være med i dette utrolig viktige arbeidet. Så tross at det ikke er ufarlig å dra til Gaza, opplever jeg at det er verdt det, selv etter den dramatiske opplevelsen vi hadde denne gangen ved ankomsten. Og jeg kjenner at det er utrolig viktig å være med å støtte der jeg kan bidra med noe. Jeg sa til en av mine medarbeidere i Jerusalem, at det må være noe galt med meg siden jeg fryder meg når jeg får lov å dra til Gaza, de fleste vil helst gjøre det motsatte. Han svarte: "It´s called a calling." Og broderen er vel inne på noe der.....