Den siste familien vi besøkte denne kvelden, var en kristen familien. Faren Issa (arabisk navn for ”Jesus”), har ikke hatt arbeid siden den andre intifadaen brøt ut høsten 2000. En typisk situasjon for mange i Betlehem. Han jobbet som kokk på en restaurant, og da turistene sluttet å komme, ble den restauranten, som så mange andre turist-steder, stengt. Siden den gang har han ikke hatt noen ordentlig jobb. Han hjelper til innimellom å grave graver på en gravlund, og får noen få shekel for det. Men det er på langt nær nok. De har 3 døtre på 13, 9 og 6 år, den yngste er psykisk handikappet, og skulle hatt spesial-oppfølging, og også medisinsk behandling for øynene, men det har de ikke råd til. 2 dager etter at vi var på besøk kuttet elektrisitetsverket strømmen deres, noe som er kritisk på denne tiden av året, da det er kaldt i Betlehem nå. PBS betalte noe av regningen, slik at de fikk strømmen tilbake. De er også truet med utkastelse fra sitt hjem fordi de ikke klarer å betale leien. Da jeg spurte den eldste datteren om hun gleder seg til jul, var svaret: ”Nei, fordi pappa har ikke råd til julegaver lengre.” Og jeg kunne se smerten i farens øyne. Jeg spurte henne om julen var viktig, og hun smilte og svarte at ja det er den, fordi Jesus kom for å hjelpe de som har det vanskelig. Moren sa med et tappert smil: ”Vi har svært lite, men Herren er med oss.” Familien bor i Beit Sahour, hvor hyrdemarkene ligger, der englene kom med fredsbudskapet for 2000 år siden: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» (Luk. 2. 14.) Det er et stort paradoks at der julebudskapet lød først, er det krig og stor nød i dag. Vi er kalt til å være Jesu hender og føtter i dette samfunnet, som er fullt av mennesker i nød, mennesker Gud har glede i, og som han ber oss hjelpe. Vi ønsker å oppmuntre og hjelpe med det vi kan både økonomisk, og på annet vis. Vi har begrensede midler til rådighet for nødhjelp, og prøver å bruke dem på best mulig vis. Det er lett å se seg blind på all nøden, og tenke at dette nytter ikke, nøden er jo så ufattelig stor. Men for de enkelt-personene og familiene vi hjelper, betyr det en utrolig stor forskjell. Og vi skal sørge for at både denne familien og flere får julegaver. Noe vi bl.a. kan takke glade givere i Norge for, som har sendt penger til PBS for dette. Hjertelig takk!