Da vi hadde stått mer eller mindre på stedet hvil med bilen i en time på Qalandia, tok jeg, Albert, Tony og Birgitha beina fatt, mens Imad og Simon fortsatte i bilen. Turen som til vanlig tar ca en halv time, tok denne gangen 3 timer. Slik er det ofte for palestinerne på Vestbredden, en kort tur kan fort bli lang. Noen steder er det fortsatt åpninger i muren for folk å krysse over, men åpningene blir færre og færre. Uansett hva en måtte mene om muren og sjekkpostene, er det tydelig for oss som lever med dem i dagliglivet, at livet blir langt mer komplisert for svært mange palestinere pga disse hindringene i dagliglivet.