Etterpå var det tid for å teste ut stranda i Herzelia. Ingenting er som å nyte svenska pepporkakor på stranda, eller hur Elina? Ettersom Yom Kippur - Den Store Forsoningsdagen, nærmet seg, hadde vi rikelig plass å boltre oss på. En perfekt dag for stranda altså. Men neste gang må vi huske å dra hjem litt tidligere, jeg måtte nemlig spørre politiet pent om lov til å få kjøre inn i bydelen jeg bor i, da gatene allerede var sperret av. Sola var fortsatt oppe, men jeg antar politiet også ville rekke hjem før sola gikk ned og Yom Kippur startet. Da jeg hadde satt av mine svenske venner hjemme hos dem, og satte kursen mot nabobydelen jeg bor i, ble jeg raskt stanset av sperringer. Så jeg prøvde en annen vei, også sperret..... og jeg begynte å planlegge hvor på palestinsk side jeg skulle parkere bilen, for så å gå hjem. Den tredje veien jeg prøvde, via palestinsk bydel var også stengt, men der fulgte jeg eksempelet til de foran, og kjørte opp på fortauet. Da jeg så politiet fant jeg det likevel best å stanse og spørre om lov. Så jeg tok på meg mitt mest fortapte utlendingsuttrykk og spurte: "I´m sorry, I thought you wouldn´t close before after sunset, may I please go home?" Og onkel politi var snille de, og lot meg kjøre hjem. Jeg følte meg som en kriminell der jeg kjørte.... Barna var allerede ute på gatene med sine sykler, og ropte indignerte etter meg: "Geveret! Yom Kippur!" (Frue! Forsoningsdag!) Og de hadde all rett til å bli indignert, for på den ene dagen i året regjererer barna med sine sykler, skateboard, rollerblades gatene. Da vi kom kjørende opp hovedinnfartsåren til Jerusalem, sto en gjeng klar med sine rollerblades. De ventet på at gatene skulle stenges av, slike at de kunne sette utfor. Bilene står stille et døgn. Og det er jo fantastisk!